Jakten på bedre helse

Hva er helse for meg?

Jo at min kropp og min sjel skal trives, noe perfekt individ vil jeg aldri bli, men litt for mye både her og der og litt mindre der det burde vært mer er gjerne litt sånn jeg ser på meg selv. Uhøytidlig og med masser av selvironi.  Jeg søker ro og harmoni i en kjempe travel hverdag, hvor mine barn er i hovedfokus hele tiden, men for at jeg skal bli en ok mamma, må jeg også ta vare på meg selv.

Jeg har tusen tanker, og noen ganger er det vanskelig å holde styr på alt som rører seg i mitt lille hode, og de beste tankene kommer når hodet har truffet puten og  de ungene sover trygt og godt.

Noen ganger ser jeg for meg ”paradiset”, der mennesker lever i en slags kompakt med hverandre,  og litt sånn blanding mellom edens hage og store indianer sletter.

Jeg funderer over at samfunnsutviklinger går så alt alt for fort, det er med en sorg i hjertet jeg registrerer vi forurenser jordkloden med all verdens ulike metoder alt i fra mobilmaster til oljeutvinning. Unnskyld moder jord for at jeg tar del i dette.

Jeg funderer over en legemiddelindustri som gjør seg rik på våre lidelser, hvor korrupsjon er det ”daglige brød”. Jeg stiller spørsmål ved alle vaksinene små barn utsettes for, og nye som dukker opp og skal kurere kreft og det som er.

Og selvfølgelig, mine barn, hvorfor sprayes det med jif i barnehagen når minstemann er hyperallergisk, hvorfor serveres det lappskaus rett fra bordet,  hvorfor trengs det bruksanvisning på hvordan man skifter bleie, hvorfor disses lillemann til han spyr....ok...da må jeg bare bli bitche mamma.....

Jeg vil og skal være en god mor, og da må jeg være brysom, da må jeg stå på, og aldri gi opp, og vite jeg har gjort mitt beste, det er en del av det å ha en god helse.

Tilbake til det å jakte på en god helse, og hvorfor blogg om dette?

Hjelp til selvhjelp, orden på tankene, litt kontroll på kaoset!

Det vil nok bli lenge mellom hver gang jeg blogger, simpelthen pga mangel på indre ro og samvittighet til å bruke tid på å skrive.

Helse for meg er ikke å være 100 % frisk, det vil jeg aldri bli, men helse er først og fremst at mine barn har det godt, at de blir tatt godt vare på, på best mulige måte, og  jeg ønsker å være en mamma og ressurs for dem i mange år framover, jeg elsker å leve og vil leve med dem.

Det var da jakten på bedre helse startet, i frykt for å forfalle så sterkt at jeg ville være med til å ødelegge meg selv og gå glipp av alt det deilige som livet bringer.

En god kollega av meg har diagnostisert meg med helseangst, og det er jeg helt med på.

Jeg ER redd for å bli syk, jeg ER  redd for å få for knapp tid på jorden, jeg har så enorm mye jeg skulle gjort, så enorm mye å leve for.

Hvorfor eller når startet dette ”hysteriet” som kanskje noen vil kalle det!

Helt 100 % åpenhet her vil jeg neppe være, men sånn noen lunde innsikt vil jeg gi.

Ferdig utdannet vernepleier i 2004 og rett i jobb på sikkerhetsavdelingen i 100 % hvor jeg jobbet frem til oktober 2010, og startet i ny jobb, enda mer utfordrende, og en plass med masse hjerterom og fantastiske mennesker.

I denne perioden, før jobbskifte, fikk jeg utposing på tarmen, sykehus innleggelse kl 0400 om natten, nok pga stress-symptomer jeg hadde oversett i lang tid, feil kosthold og ingen kanal ut.

Nå begynner tankene å kretse rundt hva i alle dager skjer med kroppen min?

Jeg var jo superwoman, tålte alt, hard like a rock og ustoppelig…… NOT! Jeg tok feil, skjønte det bare ikke, lyttet ikke til kroppen min.

Trøttheten som kom sigande, pulsen som hoppa opp og ned, bukfett som stadig la seg omkring meg, konstant dårlig samvittighet for alt, temperament uten like, ett trykk jeg ikke klarte å bli kvitt.

Carpal tunnellsyndrom, operasjon i begge hender, PCO, svangerskapsdiabetes og insulinresistens.

Jeg går fort og lett inn på hva som skjer når cellene i kroppen blir insulinressitente; cellene i kroppen som for eksempel muskelceller tar ikke imot overskuddet av karbohydrater, de eneste som gjør det er fettcellene, og der lagres de godt. Dette fører til at det blir svært vanskelig å gå ned i vekt, og det beste for kroppen er en livsstil med lite karbohydrater.

Gynekologen med kikkhullet sitt kommanderte meg rett i konstentrasjonsleir, polysystiske ovaier på eggstokkene, uteblitt mens og det som ellers følger med PCO. Type 2 diabetes dersom eg fortsette å ignorere hintene kroppen gir, genialt faktisk. Siv finner ut at nok er nok, og lytter til sin egen kropp!

Etter 3 barnefødsler,  Simone i 97, Liam og Dennis med 17 mnd mellomrom 2006 og 08, begge guttene på 4,5 kilo, 13 år med treningsstopp, så var det vel søren med på tide å ta seg sjøl litt på alvor.

Omlegging av kosten og brystreduksjon. Jura var så store at eg følte eg blei kvelt i dem. Eg manna meg opp og gikk til legen for å se om det var noe håp for å få reduksjon. Vi blei enig om litt vekt- reduksjon, og  på 3 mnd var eg 20 kilo mindre og 1,5 kilo pupp blei fjerna.

Løsningen i denne perioden var et fullstendig ketogent kosthold og trening.

http://www.matoghelse.no/helse/2011/01/25/ketose-%E2%80%93-hvordan-forbrenne-fett.aspx

Det var begynnelsen til et nytt liv, en ny hverdag. Borte blei hjerterytmen som levde helt sitt eget liv, mensen kom tilbake, trykket forsvant, alt det rare som foregikk i kroppen min begynte å gå tilbake til normalt.

Jeg hadde funnet min vei, den som vinglar finn nye vegar, og jeg hadde vel vinglet nok tenker jeg.

Trening ble etter hvert en større del av livet mitt, kostholdet kan enda fin justeres, men Rom var ikke bygd på en dag. Jeg er på vei tror jeg, på den rette, men det er tidkrevende og dyrt, tusenvis av kroner brukes på helsekost hver mnd og det tar tid å lage all maten selv. Noen ganger klarer jeg ikke motstå fristelser og da lider både jeg og magen min, og det er vanskelig å komme inn i rett spor igjen.

Bakdelen er også de timene jeg går glipp av med mine barn, men det må bare bli sånn. Treningstiden prøver jeg så langt det lar seg gjøre å legge opp til at jeg ikke er SÅ mye borte fra dem.

Å mine elskede barn som jeg er så fryktelig glad i, men som jeg må være litt borte fra av og til. De har jo verdens beste pappa, en avdanket dørvakt og landslagsbryter i mange år, måtte han bare lære dem all brytingens kunst, da dette er en fin og edel sport.

Hadde det ikke vært for han, hadde jeg aldri kunnet holdt på med mine interesser og holdt liv i mine drømmer. Du er fantastisk Rune, ingen over og ingen under.

I bloggen min, når jeg finner ut av dette, vil jeg blogge om trening, kosthold/tilskudd, helse & miljø, sjokolade, sminke og dyr og det som ellers dukker opp…. Prøver meg fram.

Alt i bloggen er mine erfaringer og trenger nødvendigvis ikke være fakta for andre, jeg bare jakter på en bedre helse, og kanskje, kan jeg inspirere andre til å følge med på ferden for også å få det bedre....